"Å ha grep på virkeligheten dreier seg om å ha begrep om den."
Liv Duesund, Kropp, Kunnskap og selvoppfatning (1995, s.116)
Når ord som begrepsundervisning, begreper og begrepslæring nevnes, tenker mange at de vet hva det er. Noen tenker at ord og begrep er detsamme, noen tror begrepsundervisning er å gi ordene et synonym, andre tenker at man bør gi en forklaring på ordene på et eller annet nivå. Å forholde seg på den måten, overfor noe som er så viktig, er altfor dårlig. Ikke heller det å bruke noen prototyper, for hva et ord kan være symbol på, er tilstrekkelig.
BARNET PRØVER TIDLIG Å FÅ ORDEN PÅ verden rundt seg og søker etter ledetråder. Forutsetningene for å analysere, abstrahere og klassifisere endrer seg med de erfaringene barnet gjør. Det kan imidlertid være en vei full av irrganger og misforståelser. Jo mer vi vet om hva som er lurt å gjøre, og hvilket innhold som har god bruksverdi, desto bedre vil læringen foregå. Samtidig kan vi ved hjelp av bestemte talespråklige uttrykk hjelpe barna å lagre og ordne det de sanser og opplever på en måte som gjør at det huskes og kan bearbeides bedre og lettere kan brukes i nye læringssituasjoner. Språket kan fungere som et godt verktøy for vår læring og hukommelse.
BARNET LÆRER BEGREPER, mer eller mindre dekkende og mer eller mindre korrekt. Det nederste nivået i vårt kunnskapshierarki består av mange sideordnede erfaringer om enkeltfenomener (forestillinger) som knyttes til bestemte navn. Vi har kun en forestilling om hva ordet hus står for, når vi kun kan relatere det til vårt eget hus. For å kunne hevde at vi har begrep om hva hus er, må vi ha gjort erfaringer som har gitt oss kunnskap om hvilke fellesegenskaper som må til for at vi skal kunne benevne noe for hus, uansett om det er hus i vår del av verden eller i hele verden, nå eller i historisk tid. Hva er den delvise likheten som gjør at vi klassifiserer dette noe som hus?
"There were four poles, and five feet above her head there was a platform, and above that a palm roof. ... The single wide, open room that was the house was miraculously dry given the absence of side walls but the roof was several feet wider than the floor in every direction and dipped down low on the sides." fra State of Wonder, av Ann Patchett (2011) s. 201
Ja, hva er alle hus like i? Jo mer bevisst vi er på dette, desto lettere vil vi også kunne være oppmerksomme på hvorvidt andre språk har et ord for begrepet hus, slik vi definerer det, eller ikke. Våre helt egne erfaringer om hva et hus betyr for oss og/eller helst skal inneholde, er en del av vår individuelle begrepsforståelse.
NB! Det å ha gjort mange ulike erfaringer knyttet til samme symbol, er langt viktigere enn å lære ulike symboler knyttet til få erfaringer. Når vi vel har lært begrepsinnholdet å kjenne, kan vi lett sette/bruke ulike navn på det.
Klikk på "oppskriften" for å se på strategien for undervisning av noen grunnleggende begreper. Densamme modellen brukes for andre begreper.
GOD BEGREPSLÆRING:
AT BARNA FÅR ERFARE (se på, finne, bruke, ta på, kjenne på mm) MANGE ULIKE EKSEMPLER, KNYTTET TIL SAMME ORD, ulike erfaringer som lagres sammen med
Å SELV SI ORDET/ORDENE, UTTRYKKE DET DE ERFARER, HØRE SEG SELV SI NOE SOM ER RIKTIG OG BRA, som er erfaringer som lagres, sammen med
AT DE FÅR KONKRET ROS, TETT KNYTTET OPP TIL DET DET GJELDER som også er erfaringer som lagres.
ET LITE EKSEMPEL. NB! Dette er noe som skjer over tid, og er avhengig av barnets alder mm, interessen som er der og ev. vekkes. Barnet peker på sin bukse og sier spørrende ”buske” eller ”bukse”. ”Ja”, sier vi ”det er en rød bukse.” En annen bukse som barnet ser på, er stor og blå. Hva tenker barnet, dersom vi ikke spør eller forteller? Røbuske?
Hadde vi derimot f.eks. sagt: ”Bra, ja det er riktig ... bukse.” / "Ja, riktig, dette heter ... bukse." og deretter vist barnet den store, blå buksen eller vår egen bukse og sagt ”bukse” og bedt barnet gjenta ordet, bekreftet svaret og gitt ros (ord eller klem), ville barnet ha unngått noen misforståelser i sin vei på å lære hva ordet bukse er symbol på og ville kanskje lettere prøve seg videre. Barnet blir oppmerksom på en annen bukse og sier ... "bukse", og får en hyggelig tilbakemelding osv. Barnet kan ta på og gripe fatt i, se på, si, lytte til og bruke. Og vi kan vise til de viktige egenskapene, som er like ved nettopp bukse, uansett om det er (lang)bukse, (ola)bukse, (kort)bukse, (pirat)bukse, osv. Og sammen kunne vi gå på oppdagelsesferd i klesskapet etter klesplagg, som er like i at de er bukser. Og i tillegg vil barnet ha sine helt egne erfaringer til nettopp bukse, enten de klør, er trange, for lange, myke eller varme. Etter å ha lært om bukse og er sikker på hva det er, om genser og flere andre ulike klær kan en se hva alt som heter "klær" er like i. Bukse, genser, sokker og jakke er like i at de er klær (klesplagg) og slik er vi på et høyere abstraksjonsnivå og har utvidet begrepssystemet. Dette er kun et eksempel på hvordan vi i hverdagen kan være oppmerksomme, hvordan vi kan avgrense og konsentrere oss om det det gjelder i barnets egen søken etter erfaringer, ord, forståelse og orden. Samtidig er vi på vei til å formidle en adekvat begrepsforståelse.
HVA ER ALLE BUKSER LIKE I? Formuleringen "være like i" kan virke litt uvant, men er en vel utprøvd standardformulering og den hjelper oss til å være bevisst på nettopp den delvise likheten, det som er den begrepsmessige fellesnevneren. Og barnet bruker formuleringen med den største selvfølgelighet. Dersom barnet sier og er opptatt av olabukser, kan vi begynne der. Og finne alle buksene som er like i nettopp det å være olabukse. For deretter å utvide erfaringene med andre typer bukser, dvs. alle klesplagg som er like i at de er bukser. Begrepet bukser er på et “høyere” abstraksjonsnivå i begrepssystemet enn begrepene ola-bukse, shorts, kordfløyelsbukse eller regnbukse.
Ordene bukse og genser, er navn på både overordnede og underordnede begrepssystem - avhengig av hvor vi beveger oss i de hierakiske klassifiseringssystemene, av olabukser, v-gensere, klær og tekstilier.
Ordene bukse og genser, symboliserer hver sin gruppe klær. Vi kan ikke bare si lang, pen, ola, pirat eller lamulls, v, høyhalset, men må legge til ordene bukse eller genser. Vi sier heller ikke bare; seil, motor og ro dersom vi mener seilbåt, motorbåt og robåt. På den måten er det mange ord, som i seg selv viser hvorhen begrepet, som ordet er symbol på, hører.
DET SKJER MYE I BARNETS LIV . Barnet er oppmerksom på så mye; øye, såpe, øre, bil, grøt, drikke, klokke, krus, dukke, kloss osv. og samme tenkning for hvordan vi kan formidle forståelse av et begrep kan ligge til grunn for; dels det barnet er opptatt av og dels det vi syns er viktig at barnet lærer om. Det er også fullt mulig å si - etterhvert- "Hent gaffelen, som har plass på venstre side av min tallerken, er du snill!" Der viser vi til det grunnleggende begrepet plass og over tid, fra vår side, konsentrerer vi oss om "plass på venstre side av ...". ( "Høyre" kan komme senere og læres lett, da "venstre" er etablert.) Eller "Du finner sokkene i kommodeskuffen som har plass nederst (i rekken av skuffer)."
Ordet rød (i rød bukse) er her mer egnet å forvirre. Vi vet heller ikke hvorvidt barnet oppfatter de to ordene som to adskilte akustiske enheter, eller kun som en. Rød farge er en av flere egenskaper ved en bestemt bukse, men ikke en egenskap som kan fortelle oss noe om hva ordet bukse er symbol på. Rød farge, kan vi imidlertid konsentrere oss om på samme måte, som bukse. Og ved å bruke navnet på begrepssystemet det hører til, FARGE.
Ordet FARGE er navnet på et GRUNNLEGGENDE BEGREPSSYSTEM (Nyborg)
RØD FARGE, betegnes innenfor Nyborgpedagogikken som et GRUNNLEGGENDE BEGREP. Skal vi lære barnet fargen rød, er det om å gjøre å være oppmerksom på så mange nyanser av rød farge som mulig, helst hele fargeskalaen innenfor det vi mener er rød farge, og så mange forskjellige objekter som mulig med rød farge. Det er også viktig si ordet farge, for å relatere rød til fargebegrepssystemet, (slik lagres det i riktig "hukommelsesskuff") og det er viktig å si ”Den har rød farge.” for på den måten tydelig vise at det er en egenskap ved det aktuelle objektet.
I tillegg til at vi passer på at barna får så mange gode læringsopplevelser som mulig – læring foregår jo, på godt og vondt, hele tiden – er det en fordel å hjelpe barna med et så presist språk som mulig. Det er lurt å bruke samme ord for enkelterfaringene barnet gjør innenfor ett begrep, og heller utvide barnets erfaringer av innholdet i begrepet. Å senere navnsette noe som er vel forstått og godt lært, med flere ulike navn, er relativt enkelt.
Når vi gir samme navn til flere ulike fenomener med et eller flere likhetstrekk, har vi gitt navn til et begrep. Ordet hest, for eksempel, er symbol på alle slags ulike hester i hele verden til alle tider. Begrepet hest kan som alle begrep, ordnes i hierarkiske systemer. Sorteringen foregår i henhold til delvise likheter innen hver enkeltgruppe og delvise forskjeller mellom gruppene etter farge, form eller størrelse, etter bruk som arbeidshester, ridehester eller travhester osv.
Ordet båt er symbol på alle slags ulike båter som; seilbåt, motorbåt, fullrigger, cruiseskip osv. Hva er alle båter like i? Hvilke deler består en båt av? Hva brukes en båt til? Og hva er de delvise forskjellene som plasserer båtene i ulike grupper? Hva er de delvise likhetene innen hver gruppe? Hva er båt og bil like i? Hva er de forskjellig i?
I samarbeid med Magne Nyborg utarbeidet jeg en plan for opplæring i en tenkt første klasse for seksåringer, som du finner her. Den er blitt brukt en hel del i ulike sammenhenger gjennom mange år, og er bl.a. å finne i heftet ”Hva bør 6-åringer få lære i skolen” (1995) og i "Økt frihet til å lære" (1994). Planen, og da spesielt de grunnleggende begrepene og ev. sammenhenger de kan brukes i forhold til, kan fint brukes for tre, fire, fem og seksåringer, gjerne spredt utover to, tre eller flere år.