Hvordan kan vi møte barnet der "det er", fremme barnets læringspotensiale, gi barnet hva det har behov for og hvordan kan vi gi barnet de gode minnene?
Eva - en voksen "dyslektiker" forteller,
"Jeg ville si det slik, jeg synes at de lærere som fins i skolens verden er blitt sveket fra begynnelsen. De har ikke fått kunnskaper om lese-og skrivevansker med seg på veien inn i sin lærerrolle. De har helt enkelt feil koder. De har ikke fått lære seg å kjenne igjen de her problemene. De tolker signalene fra barna på feil måte. Man snakker veldig ofte om svake elever. Det er et forferdelig ord, synes jeg. Svake elever, hva mener man med det?" Eva Karlström i Möjligheterna finns (2000) s. 81 (min oversettelse)
Dr. philos Kjeld Johansen
“Et barns oppvekst skjer i et komplisert samspill mellom genetiske disposisjoner og miljøets påvirkninger. Derfor må studie av forsknings-litteratur omfatte mange forskjellige typer av forskning; også sådan som kanskje ikke umiddelbart synes å ha sammenheng med de vanskeligheter man beskjeftiger seg med."
"Kanskje er der en årsak – kanskje er der en rekke av hver for seg mindre betydningfulle forhold, som vi ikke får øye på, fordi våre undersøkelses-metoder er utilstrekkelige og indrettet på å finne noe annet.” Lyd, hørelse og sprogutvikling (1993) s.14 og 15
Professor Ivar Lie
“I det industrialiserte samfunn er synskravene i hovedsak menneskekonstruksjoner, og her er det ingen grunn til å vente at synsevnen er tilpasset synskravene. Det er tvert imot nødvendig med en planmessig tilpasning av synskravene for at en skal unngå å skape synsproblemer. Overalt i det moderne samfunn finner vi aktiviteter som setter større krav til synsevne enn mange er istand til å oppfylle. Særlig gjelder dette aktiviteter innen utdannelse og arbeidsliv.” (1986)
MED ANDRE ORD
er det om å gjøre å ikke trekke konklusjoner vi opplever som åpenbare, fordi vi kan komme i skade for å gjøre det ut fra manglende kompetanse. Vi må ikke glemme å tenke langsomt. Hvilke forutsetninger har vi for å kunne identifisere, forklare og hjelpe? Kanskje just vi må bedre våre forutsetninger for å kunne forstå. Vi må være nysgjerrige, spørrende og åpne for uventede svar. Men vi må vite hvilke spørsmål vi skal stille og hvilke ledetråder vi skal se etter. Så må vi prøve å forstå hva som er hva, hvilke resurser barnet har og hva som hindrer, og hva som skal til for å bygge opp barnets forutsetninger for en optimal utvikling, slik at vår oppdragelse, opplæring og vår undervisning, hjelper barnet på best mulig måte.
Det er i denne vår søken vi kan finne mulighetene …
Bilde: Edwin S. Loyola