ATNR er en primitiv refleks og tilhører gruppen TONISKE NAKKEREFLEKSER.
De toniske nakkerefleksene er like i at refleksiv muskelaktivitet i armer og bein blir utløst av en endring av hodets stilling. Dette er de såkalte kroppsholdnings-refleksene og de har direkte sammenheng med vår balansefunksjon, og påvirker både kroppsholdning og muskelspenning.
Etter ca 18 ukers graviditet blir du plutselig var en ”spark” fra fosteret. Årsaken til dette er ATNR, som nå opptrer ved at hodets rotasjon mot en side utløser en utstrekning av densamme sidens arm og ben, og en bøyning av motsatt sides arm og ben. Og hånden åpnes.
Refleksen er asymmetrisk, i den forstand at kroppens sider, på hver side av en tenkt midtlinje fra hode til fot, reagerer ulikt på hodebevegelsen. I løpet av det første halvåret har den oppgaver som må gjøres, før den skal undertrykkes. Refleksen integreres og kommer under kontroll ved 3 – 9 måneders alder.
ATNR hjelper fosteret å bevege seg, å tilpasse seg dine bevegelser og dine ulike stillinger, å utforske sine omgivelser og å gjøre det komfortabelt for seg selv. Samtidig som refleksen er en igangsetter av bevegelse så stimulerer den også likevektsystemet.
Refleksen blir etter hvert sterkere, skal være fullt utviklet ved fullgått graviditet og kan ved hjelp av bevegelsene hjelpe til i selve fødselen. Da er den på sitt sterkeste og fortsetter å være aktiv etter fødselen og ca seks måneder frem. Etter fødselen utløses ATNR ofte når barnet plasseres liggende på magen og derved snur hodet til siden for å sikre frie luftveier.
I TILLEGG TIL Å SIKRE FRIE LUFTVEIER VED MAGELIGGENDE, vil arm- og håndbevegelsene som følger hoderotasjonen, både liggende på rygg og mage, fungere som barnets første øye-håndkoordinering.
SYNSFUNKSJON Disse bevegelsene trener øynenes følgebevegelser, tracking, og er med på å skape en gradvis utvidelse av synsfeltet, fra nært ca.12-17 cm ved fødsel (se TLR) til fjernt. Denne stimuleringen av synsfunksjonen fortsetter ved at barnet etterhvert begynner å krype og krabbe (se STNR).
For å bryte opp refleksen bruker barnet seg av mye bevegelse, sparking og spratling på gulvet, på magen og på ryggen. Og ved å holde fast i tommelen med munnen samtidig som barnet snur hodet til siden.
Problemområder ved en fortsatt aktiv refleks: Krype/ålebevegelsen, balanse, øye- håndkoordinasjon, bilateral integrering, krysslateralitet, horisontale øyebevegelser (tracking) og håndskrift. Allerede tidlig kan refleksen altså ha hindret utviklingen av kryssmønster ved kryping, krabbing og t.o.m gange. Gangen kan utvikles til passgang og barnet kan virke klossete. Den aktive refleksen kan være av betydning relatert til spesifikke skrivevansker. Den skaper en slags usynlig midtlinje-barriere i kroppen som påvirker koordinering på mange måter.
KJENNETEGN
Åling og krabbing og til og med gange blir påvirket negativt dersom armen, på den siden mot hvilken hodet snus, strekkes ut ved hver hodevridning. Spedbarn som ikke får integrert denne refleksen fullstendig, vil ofte krype på en spesiell måte eller ake seg fremover på baken.
Et høyrehendt barn med en aktiv ATNR vil ha problemer med å skrive på venstre side av arket fordi øynene vil streve med å krysse midtlinjen. Det vil ha konsekvenser for muskelkoordinering (også øynenes), lesing (å uhindret finne frem langs en linje) og skriving. En tydelig aktiv ATNR kan også forklare hvorfor barnet gjerne kan løse problemer og uttrykke seg godt muntlig, mens han enten ikke kan eller har vanskelig for å reprodusere det skriftlig.
Det gjelder altså å kunne styre armer og ben uavhengig av hodets bevegelser. Spisesituasjoner vil derfor også kunne by på problemer (koordinering av kniv og gaffel, snuing av hodet henimot sidemann, strekke seg etter noe). Også det å kaste ball mot et bestemt mål kan være vanskelig. Akkurat i basket, kan det være en fordel å bruke bevegelsen bevisst. Men da behersker man refleksbevegelsen og er ikke prisgitt den. Balansen er usikker og avhengig av at du ser rett frem. Så fort du snur hodet vil armen rykke til og den andre sidens arm og ben opplever trekkinger for å skulle bøyes.
Det å lære seg å sykle kan være en stor utfordring. Tenk deg, når du sykler og det skjer noe, du snur på hodet og armen rykker til. Og du mister balansen.
TENK DEG OGSÅ SITUASJONEN I GELEDD UTENFOR KLASSEROMMET, hvor en kamerat lengre bak roper på deg. Hva skjer med armen da du snur hodet for å se hvem som ropte? O ditt ben? Din balanse vil også påvirkes. (Balansen er trygg så lenge hodet holdes rett frem.) Og du vet ikke hvorfor dette skjer, men blir irettesatt som om du har slått til noen, dyttet til og/eller opptrådt “bråkete” med kroppen, med vilje. Hele dagen arbeider du for å kontrollere kroppen. Klart du blir sliten. Og har behov for å bevege deg.
Du strever med å tilpasse deg forventninger og krav. Det koster ikke bare energi og krefter, men også det å motta irettesettelser.
DU KOMPENSERER PÅ ULIKE MÅTER FOR Å FÅ DET TIL. Du endrer sittestilling og snur arket 90 grader, slik at du kan skrive bortover og med armen så strak som mulig. Fordi hånden gjerne vil åpnes, må du også holde blyanten veldig hardt. Du trykker så hardt at blyantspissen går av. Du dytter stolen bort fra pulten eller luter deg bakover slik at du kan skrive med strak arm. Du endrer stilling og bøyer armen, holder blyanten hardt og skriver bortover, slik hodet ikke vrir seg. Det nytter ikke å be om penere skrift, det lar seg ikke gjøre. Utviklingen av skriving, som en automatisk prosess, der du kan skrive og tenke gjennom innholdet samtidig, er m.a.o. vanskelig.
MULIGHETER
Etter først å ha blitt oppmerksom på og forstått hva dette er og at det fungerer som en hindring for barnet, i dets utvikling og I ulike sammenhenger, er det vesentlig å finne frem til tiltak på ulike nivåer. Vi er også blitt gitt muligheter for en passende, og ikke minst en mer anerkjennende, tilnærming til barnet som strever.
UTREDNING OG TILTAK
NEVROMOTORISK UTREDNING
Dersom resultatet av den nevrofysiologiske undersøkelsen viser til at flere reflekser er avvikende mm, bør barnet få individuelt tilrettelagte øvelser for hver dag og som følges opp og tilpasses annenhver måned. Tilrettelagte øvelser gjennomført gruppevis I barnehagen/på skolen, hver dag, etter en gjennomført screeningtest, er også et meget viktig tiltak. Se NEVROMOTORISK UMODENHET
I KLASSEROMMET Bare det å vite om problemet gir oss muligheter for en passende tilnærming til det hele. Og det er godt. For barn med aktive reflekser er det viktig å gi mulighet for varierte arbeidsstillinger (også ligge på gulvet og stå ved et høyt bord), muligheter for å sitte på en luftpute, pauser med bevegelsesmuligheter, bruk av engangsbøker, at oppgaver og svar får plass på samme ark, mulighet for muntlige svar heller en skriftlige, å slippe avskrift mm.
Samtidig bør det være mulighet for å kunne sitte for seg selv. Et visst antall individuelle pulter eller bord i klasserommet, rettet mot tavlen/læreren bør være tilgjengelig. Dette barnet trenger godt om plass. Når barnet skriver kan hun eller han snu arket opptil 90 grader for å ta hensyn til armen, som strekkes ut, hver gang hodet snus. Papiret eller boken flyttes gjerne langt bort for å gjøre det lettere å skrive nederst på siden. Dersom barnet er høyrehendt bør hun eller han ikke plasseres ved siden av et venstrehendt barn, da det uomtvistelig vil føre til en del problemer, og det å sitte nære hverandre vil uansett kunne føre til distraksjon.
Fordi skrivingen medfører så mye bruk av energi, vil barnet -som gjerne kan uttrykke ideer godt muntlig- ha god hjelp av en type prosessorientert skriving, lære å skrive nøkkelord og enkelte setninger, som en begynnelse. Periodevis kan det å kunne "diktere" for en "egen sekretær" være til god hjelp, slik at barnet får mulighet til å vise sine ferdigheter (også for seg selv) når det gjelder fag, fortellinger og fri fantasi. Bruk av pc/mac vil også kunne hjelpe.
Se under andre vansker relatert til SYN, AUDITIV PERSEPSJON, BALANSE ..., som presenteres her og under KARTLEGGING og TILTAK.
Bilder av skolebarn som på ulike måter prøver å tilpasse seg den fremdeles aktive refleksen.
