STNR er en primitiv refleks og tilhører gruppen TONISKE NAKKEREFLEKSER. Nederst på siden finner du bilder av skolebarn som på ulike måter prøver å tilpasse seg den fremdeles aktive refleksen.

De toniske nakkerefleksene er like i at refleksiv muskelaktivitet i armer og bein blir utløst av en endring av hodets stilling. Dette er de såkalte kroppsholdnings-refleksene og de har direkte sammenheng med vår balansefunksjon, og påvirker både kroppsholdning og muskelspenning.

Før STNR gjør seg gjeldende, ved ca 8 måneders alder, har den allerede vist seg en gang før, men kun for en meget kort periode. Rett etter fødselen, ved umiddelbart å ha blitt plassert på mors mage, er det blitt observert en slags “falsk” krype refleks hos den nyfødte, som spontant arbeidet seg frem til brystene og begynte å suge. (Det forutsatte imidlertid at mødrene ikke hadde mottatt noen form for medisin, mens fødselen pågikk.)

ARBEID FOR Å KOMME OPP PÅ ALLE FIRE

STNR kommer altså tilbake idet spebarnet begynner å dytte seg selv opp fra mageleie. Den er der for å hjelpe barnet videre i dets kamp mot gravitasjonen og for å komme opp på alle fire, slik at det etterhvert skal kunne mestre krabbing. STNR består egentlig av to deler. 1) Idet barnet løfter hodet, strekkes armene samtidig som bena bøyes. 2) Og omvendt, idet barnet bøyer hodet ned, bøyes armene samtidig som bena strekkes. Mao STNR bevirker en motsatt fordeling av muskelspenning på hodets bevegelser, hhv i den øvre og undre delen av kroppen. Refleksen er symmetrisk, i den forstand at kroppens sider, hver side av en tenkt midtlinje fra hode til fot, reagerer likt på hodebevegelsen. Ved elleve måneders alder bør STNR være hemmet og integrert.

BARNETS ARBEID BÅDE MED Å LØFTE SEG OPP OG FÅ TIL EN KORREKT KRABBEBEVEGELSE er meget viktig av flerfoldige grunner.

STNR oppfattes også som en hjelper for å få hemmet og integrert TLR, ved å "bryte opp" TLR´s fastlåste bevegelsesmønster. Idet TLR medfører en muskelspenning gjennom hele kroppen, ved enten en en total utstrekning eller innoverbøyning, skriver Sally Goddard Blythe, bevirker STNR en "oppbrytende" fordeling av muskelspenningen ved å dele opp kroppen ved bekkenet. STNR beskrives som en brobygger frem til krabbebevegelsen og den hjelper også barnet til å trekke seg opp fra sittende til stående. Sally Goddard Blythe (2009) Attention, Balance and Coordination, p.

SYNSFUNKSJON AKKOMODASJON - KRYSSING AV MIDTLINJEN - ØYE-HÅNDKOORDINASJON

Sally Goddard Blythe (2002) refererer til Peter Blythe (1990/1992) og hans antakelse om at den aktive STNR, og integreringen av den, bidrar i utviklingen av barnets visuelle akkomodasjon. Etter at ATNR først har bidratt til å utvide barnets mulighet til å fokusere på armlengds avstand, er synfeltet ved tiden for ATNR´s integrering ytterligere utvidet og nå tvinges barnet - ved at hodet senkes og armene bøyes - å fokusere på nært hold. Når hodet bøyes oppover endres fokus fra nært til avstand. Det foregår med andre ord en trening av det å kunne skifte mellom å se på nært hold og på avstand, en refokusering. Perioden med vugging og den påfølgende krabbingen, støtter opp under og styrker denne ferdigheten. Krabbingen er viktig for utviklingen av øye-hånd-koordinasjon, for øynenes vertikale øyebevegelser og ikke minst muligheter for å lære å krysse midtlinjen. (Tenk, lesing av tekst. Øynene må bevege langs en linje, men dersom øynene ikke samarbeider og ikke har lært seg å krysse midtlinjen - vil et usynlig hinder mitt på linjen måtte forseres og ordeller bokstaver kan "mistes" eller “bytte plass.”) Det er for øvrig i denne perioden barnet begynner å oppfatte dybde, noe som krever samarbeid av begge øyne.

" It is through creeping that the vestibular, proprioceptive and visual systems connect to operate together for the first time. Without this integration there can be a poorly developed sense of balance and poor space and depth perception." Sally Goddard (2002) Reflexes, learning and behavior, A Window Into the Child’s Mind. p. 23

VUGGING Mens STNR er aktiv klarer barnet imidlertid ikke å få til krabbingen. For å få til dette må barnet kunne bruke den nedre og øvre delen av kroppen samtidig, uavhengig av hodets stilling. For å klare å bryte opp refleksmønsteret, den motsatte fordelingen av muskelspenningen, gjennomfører de fleste barn, hver gang de er oppe på hender og knær, en periode med vugging frem og tilbake. Vuggebevegelsen synes å bevirke en koordinering av kroppens øvre og nedre halvpart, en bedre balanse og etterhvert en stabil stilling.

KRABBING Det er imidlertid ikke gitt at dette fører til muligheter for krabbing. Dersom både ATNR og STNR er aktive i forbindelse med at barnet skal lære seg å krabbe, kan de forhindre koordineringen av de nødvendige bevegelsene for å få det til. I kryssmønster-krabbing snur barnet hodet til den ene siden, strekker densamme sidens arm forover på gulvet for så å bøye den og trekke den inntil seg samtidig som motsatt sides ben sparker ifra og samme sides ben bøyes og flyttes fremover mot hånden. Kanskje barnet heller forflytter seg på andre måter, som å dra seg frem i sittende stilling eller, rett som det er en dag, bare reise seg opp, og gå.

Problemområder ved en fortsatt aktiv refleks: Krabbing, integrering av øvre og nedre kroppsdel, kroppsholdning, øye-hånd-koordinasjon, avskrift, vertikale øyebevegelser.

KJENNETEGN

"ET KLOSSETE OG BRÅKETE BARN" Barnet blir ofte sett på som “klossete” eller "klønete". “Dårlig holdning”, sittende med beina i W- sittestilling, dårlig øye-håndkoordinasjon, vanskeligheter med å sitte stille, vanskeligheter med å svømme (spesielt brystsvømming), klatre i tau, og å stupe kråke. Vanskeligheter med å bruke kniv og gaffel (søler og har dårlig bordskikk), og bruker lang tid ved avskrift fra tavle eller bok pga vansker med synsskiftet fra nært hold til avstand. Vanskeligheter ved lesingens linjeskift og å plassere tall korrekt under hverandre. (vertikale øyebevegelser) Sally Goddard (2002) Reflexes, learning and behavior, A Window Into the Child’s Mind. p. 25

Med en fortsatt aktiv STNR kan du oppleve deg ukomfortabel nesten uansett hvordan du prøver å få kroppen til fungere og spesielt da du skal arbeide sittende ved en pult. Ubekvemmeligheten i seg selv fører til at du ofte må endre sittestilling, at du føler behov for å bevege deg og å strekke på deg. Og du gjør det, antakeligvis oftere enn du vet selv. Bevegelser som å hele tiden sparke med bena, endre stilling etc gjør at du forstyrrer for deg selv og klarer ikke å høre alt som blir sagt. Kanskje det å få stå opp, mens du skulle lytte, kunne ha hjulpet på din konsentrasjon. Fordi det å sitte ved et bord er så slitsomt låser du ofte benen i stolbenen eller setter seg på kne på stolen. For å slippe anstrengelsen det er å sitte ved et bord finner du gjerne andre løsninger da du skal lese eller skrive.

Å svømme brystsvømming er vanskelig. Hver gang du løfter opp hodet for å puste så strekkes armene og bena bøyes. Dersom du svømmer under vann, vil bevegelsene fungere bedre. Når du sitter ved pulten og skriver vil armene strekkes eller bøyes alt ettersom du bøyer hodet opp eller ned. For å ikke miste blyanten eller for å kunne styre den, holder du den og trykker så hardt at blyantspissen går av. Hva skjer hver gang du må avbryte arbeidet, det blir hull i papiret og du må gå frem for å spisse blyanten?

SEKUNDÆRE VANSKER er koordinasjonproblem, oppmerksomhetsvansker og vansker med utholdenhet. Dårlig kroppskontroll påvirker muligheten for å være stille og konsentrert.

Og NB! Etterhvert, på våre gamle dager med stivere ledd og mindre fleksibel muskulatur, kommer refleksene til aktivitet igjen. STNR er en av de første. Og det kan påvirke vår balanse. Vi ser det gjerne i en mer krokete holdning, vanskeligheter med øye-håndkoordinasjonen og en litt mer klossete fremtreden.

MULIGHETER

Etter først å ha blitt oppmerksom på og forstått hva dette er og at det fungerer som en hindring for barnet, i dets utvikling og i ulike sammenhenger, er det vesentlig å finne frem til tiltak på ulike nivåer.

UTREDNING OG TILTAK

Dersom resultatet av den nevrofysiologiske undersøkelsen viser til at flere reflekser er avvikende mm, bør barnet få individuelt tilrettelagte øvelser for hver dag og som følges opp og tilpasses annenhver måned. Tilrettelagte øvelser gjennomført gruppevis I barnehagen/på skolen, hver dag, etter å ha foretatt en screening, er også et meget viktig tiltak. Se NEVROMOTORISK UMODENHET

I KLASSEROMMET Bare det å vite om problemet gir oss en annen tilnærming til barnet. Og det er godt. For barn med aktive reflekser, og kanskje spesielt ved de toniske nakkerefleksene, er det viktig å gi mulighet for varierte arbeidsstillinger (også ligge på gulvet og stå ved et høyt bord), pauser med bevegelsesmuligheter, unngå avskrift, bruk av engangsbøker, at oppgaver og svar får plass på samme ark, muntlige svar heller en skriftlige, å sitte på en luftpute, mm.

Det kan også være slik at spesiell type idrett kan passe bra relatert til en aktiv STNR; f.eks butterfly innen svømming, keeper i ishockey, golf og snowboardkjøring, mens andre er vanskeligere å få til.

Se under andre vansker relatert til SYN, AUDITIV PERSEPSJON, BALANSE ..., som presenteres her og under KARTLEGGING og TILTAK.

Bilder av skolebarn som på ulike måter prøver å tilpasse seg den fremdeles aktive refleksen. (Gjenværende ATNR og TLR kan også være med å påvirke.)

Husk også at stillingen forandres ofte.